Vi er visst ferdige med det kalde, hvite jule-stemning-vinter-været. Vind og varmt og holke, nå! Fant ut i dag at BrukBar må ha samlet gamle, fine, gode stoler og sofaer en evighet før de kunne åpne nyplassen. Den oransje lampa utenfor gamle BrukBar er borte! (...å nei for tenk det er ikke jeg som har tatt den...) Blånissene i Blåfjell har kommet så langt at de tror det er nesten ok med Rødnisser og Rødnissemusikk. Slik er det tenkt. Det hang to BigBang-plakater på plakat-pålen på torget. Nå henger det bare en. (Altså, det er jo utsolgt enyways, bare slemt å minne på alle de som ikke har billett, men som gjerne skulle hatt, at de ikke har, så ja, jeg tok en...Dessuten er jo konserten i morgen!). BigBang i morgen. På Blæst. Gleder mei, tror jeg.
Julebrusskål
onsdag 17. desember 2008
mandag 15. desember 2008
...
Noen dager er møkkadager. Nesten bare fordi derfor.
Da er det greit å ha t-skjorter som av seg selv nesten gjør dagen helt OK.
Som denne:
Da er det greit å ha t-skjorter som av seg selv nesten gjør dagen helt OK.
Som denne:
Det som gjør dagen litt mere enn bare OK igjen kan være cafe-besøk som varer nesten i det uendelige, med gamle venner og med nye venner, cafesultne mammaer på juleshopping, juleverksted hos gamle venner, med nye venner, og med lussekatter og gløgg!
Og pepperkakebaking med titusen forskjellige pepperkakeformer og mjøl overalt og kosefilm etterpå!
Og pepperkakebaking med titusen forskjellige pepperkakeformer og mjøl overalt og kosefilm etterpå!
fredag 12. desember 2008
Ane Brun...
...er fantastisk...
I walked into love
I walked into a minefield
I never heard of
Her remains were spread out like the pieces of a puzzle
it took her 365 days putting them together
the pieces were quite difficult to distinguish from eachother
they were tiny and the clear blue sky
went on forever
Clearly the corners were an easy start
that was when everyone was still
helping me out
when it was time to fill in the frames
they left – they thought I oughtto have gotten over you
by then
Her remains were spread out like the pieces of a puzzle
it took her 365 days putting them together
the pieces were quite difficult to distinguish from eachother
they were tiny and the clear blue sky
went on forever
I wouldn´t do that to you
I wouldn´t do that to you
I walked into love
I walked into a minefield
I never heard of
I walked into love
I walked into a minefield
I never heard of
Her remains were spread out like the pieces of a puzzle
it took her 365 days putting them together
the pieces were quite difficult to distinguish from eachother
they were tiny and the clear blue sky
went on forever
Clearly the corners were an easy start
that was when everyone was still
helping me out
when it was time to fill in the frames
they left – they thought I oughtto have gotten over you
by then
Her remains were spread out like the pieces of a puzzle
it took her 365 days putting them together
the pieces were quite difficult to distinguish from eachother
they were tiny and the clear blue sky
went on forever
I wouldn´t do that to you
I wouldn´t do that to you
I walked into love
I walked into a minefield
I never heard of
Folk!
Vi er flinke til å drikke kaffe.
...og ta bilder av det.
Tromme-Espen trommer...

Jeg lurer på en ting. Når den lampa ble kjøpt og fraktet til Dromedar, kom alle pærene i egne esker? Slik at de mått skru i alle pærene en og en liksom? Eller kom den ferdig sånn? Hmm...
...og ta bilder av det.
Something med ei penn... og så utrolig mye mer...
Tromme-Espen trommer...
Jeg lurer på en ting. Når den lampa ble kjøpt og fraktet til Dromedar, kom alle pærene i egne esker? Slik at de mått skru i alle pærene en og en liksom? Eller kom den ferdig sånn? Hmm...
Fin da hvertfall
lørdag 6. desember 2008
F R I
I dag et det 6.desember.
La oss bare for et øyeblikk, bare bittelitt, anta at det er 1.desember og at Marte akkurat har levert hjemmeeksamen, og går ut fra Dragvoll for siste gang på en ganske god stund, og synger høyt og skingrende og skjerende på en Tre Små Kinesre sang (som forøvrig er tatt litt ut av sammenheng);
"Æ e fri, æ e fri, æ e så fri! Skru opp musikken! Æ e fri!"
Ferdig
La oss bare for et øyeblikk, bare bittelitt, anta at det er 1.desember og at Marte akkurat har levert hjemmeeksamen, og går ut fra Dragvoll for siste gang på en ganske god stund, og synger høyt og skingrende og skjerende på en Tre Små Kinesre sang (som forøvrig er tatt litt ut av sammenheng);
"Æ e fri, æ e fri, æ e så fri! Skru opp musikken! Æ e fri!"
Ferdig
Pissi (pusen altså)
torsdag 4. desember 2008
onsdag 3. desember 2008
familiedag
Kino (Madagaskar, mamman lo høyest al alle) + plenty snop + tyholttårnet = mamman og broren og søstera på bytur!
(jeg var heldig å fikk være med, stas!)
Mange heima...
Jeg og Carl Anders dro på eks-prakk tur til eks-skolen(heimen).
Fikk oppdatering fra Hjørdis, klem av Ann Iren, ga Kristian et oppmuntrende klaps på skuldra, spiste ferskt NoFo-brød med hvitost og tre kilo agurk, drakk kaffe med Thomas og de andre prakkertene, ble laga nyhetssak om, så på alle de rare elevene og ga de nye praktikantene et oppmuntrende klaps på suldra...
Så tok vi bussen heim til Trondheim!
Kjøle Trivele! ;)
Tivoli-bussen og regn! That's NoFo! ;D
Eks-Prakk i foredragssalen (tenk, det er så lite elever at de bruker BARE de grønne stolene, sært...)
Det vi ikke gjorde som hadde vært veldig koselig å gjøre var å spise ordentlig god NoFo-middag, snakke lenge med Steinar (snakka bare litt) og Bjørn, dra på Pinken å hilse på Ola, gå på Mega å kjøpe sjokkis, se film i foredragsalen, drikke litt mere kaffe med Thomas og sist men ikke minst; tenne i peisen i dagligstua og snakke om livets mange store og små finurligheter.
Fikk oppdatering fra Hjørdis, klem av Ann Iren, ga Kristian et oppmuntrende klaps på skuldra, spiste ferskt NoFo-brød med hvitost og tre kilo agurk, drakk kaffe med Thomas og de andre prakkertene, ble laga nyhetssak om, så på alle de rare elevene og ga de nye praktikantene et oppmuntrende klaps på suldra...
Så tok vi bussen heim til Trondheim!
Kjøle Trivele! ;)
Eks-Prakk møter Prakk ... bare prakk selvsagt...
Tivoli-bussen og regn! That's NoFo! ;D
Eks-Prakk i foredragssalen (tenk, det er så lite elever at de bruker BARE de grønne stolene, sært...) Det vi ikke gjorde som hadde vært veldig koselig å gjøre var å spise ordentlig god NoFo-middag, snakke lenge med Steinar (snakka bare litt) og Bjørn, dra på Pinken å hilse på Ola, gå på Mega å kjøpe sjokkis, se film i foredragsalen, drikke litt mere kaffe med Thomas og sist men ikke minst; tenne i peisen i dagligstua og snakke om livets mange store og små finurligheter.
Og NÅ savner jeg NoFo-livet...
Fjor(d)årsfest snart...?
Nyhetssak i kjøle bra Kjell Gunnar-ånd...:
Heime...
Sånn så det ut hjemme hos mamman og de den 9. november i år.Eller, jeg og kameraet er ikke helt enige om hvordan et landskapsbilde skal se ut, såe... det så ikke helt sånn ut... det var mye finere, helt sant...
Abonner på:
Innlegg (Atom)













